Oversikt over norskeide Beagler
MLS-TESTEDE
N/N= Fri
N/N*= Genetisk fri (Begge foreldre er fri)
N/MLS=Bærer
MLS/MLS=Syk
LAFORA-TESTEDE
N/N= Fri
N/N*= Genetisk fri (Begge foreldre er fri)
N/LAF=Bærer
N/LAF#=Minst bærer uten en ofisiell diagnose
LAF/LAF=Syk
NB:
Der er noen diagnoser som nu har en grønn bakgrunn.Dette er hunder hvor diagnosen er innsendt til NKK og blir registrert
i dogwew under "Andre sykdommer" På sikt kan dette bli noe vi alle må gjøre på begge foreldre for å få registrert valpene.
Sannsynligvis fra 2026,+ -.
Lafora,som arves recessivt forteller oss att foreldre til en syk hund må være «minst» bærer,eller selv syk. Derfor kan vi se noen hunder som har diagnosen N/LAF#.Dette sier oss att hunden er bærer,eller og kan være syk. N/LAF# er da en hund som der ikke foreligger noen offisiell diagnose for,men ut fra måten dette arves på så kan vi sette en diagnose.
Oppdatert pr.19/12 2024
Antall registrerte=1742
Nedlastbar .pdf utgave kan du se og laste ned her:
Nye siden forrige oppdatering er merket med rød skrift
Lafora epilepsi og recessiv arv
Skrevet av Timo Kilpeläinen og med tillatelse oversatt av avlsrådet for beagle.
Denne artikkelen fokuserer på den recessive, eller skjulte arvemekanismen til lafora epilepsi som på grunn av diagnostikk har gjort det mulig å utføre en genetisk test for å identifisere lafora- genetiske defekter og dermed lafora-bærere og lafora-syke hunder. En av grunnene til at den genetiske testen var nødvendig, var at symptomene på lafora epilepsi i noen tilfeller kan være svært vanskelig å oppdage og som du kanskje ikke vil koble til epilepsi.
Det ser ut til at Lafora epilepsi er mer vanlig i beaglepopulasjonen enn forventet. Derfor er det viktig for alle beagleeiere, som planlegger å ha kull, å være klar over situasjonen og kontakte avlsrådet i god tid før parring. Det samme gjelder eiere av hannhunder som har tenkt å bruke hunden sin i avl.
Beagleorganisasjonene har vært kjent med at epilepsi har eksistert i rasen, men bekjempelse av epilepsi ved hjelp av tilgjengelig data for avl, har vært svært vanskelig. Etter at den genetiske testen kom i bruk, har situasjonen endret seg vesentlig. Den ble et verktøy som gjør kampen mot sykdommen enklere. Ved hjelp av en svært enkel metode kan vi «testpare» tispe og hannhund og la være å kombinere to bærere.
Utbredelsen av Lafora i beaglerasen kan avdekkes gjennom genetisk testing. Den gode nyheten er at vi ved å anvende testdataene har mulighet til å bekjempe problemet.
Den recessive nedarvingen er enkel. For å bli syk, må hunden lide av en genetisk defekt som forårsaker sykdommen fra begge foreldrene. Begge foreldrene til en syk hund må derfor være enten bærere av en genetisk defekt eller være syk. En syk hund er selv bærer av en genetisk defekt. En kan kombinere en feilfri hund med en Lafora-bærer uten risiko for syke valper. I en slik kombinasjon kan enkelte valper være bærere, men disse kan bli funnet ved genetisk testing.
Den recessive arvegangen vises i denne tabellen:
Gener vises hos hunder i par, med noen unntak, slik at et av genene arves fra faren og det andre fra moren. En mulig lafora genetisk defekt ser ut til å være plassert i ett par gener. Når begge er feilfri (N/N), er hunden fri for lafora. Hvis et av genene i genparet inneholder en feil som predisponerer for lafora epilepsi (N/Laf), bærer hunden sykdomsgenet, men utvikler ikke sykdommen selv. Det er også mulig at begge genene i genparet er feil (Laf/Laf), noe som gjør hunden syk.
I recessiv arv overfører hunden genene sine til sine avkom slik at bare ett av genene i genparene overføres, og hvert av genene i genparet har en lik sjanse til å bli overført til avkommet. Hvis Lafora-genfeilen finnes i ett gen i genparet, er sannsynligheten for feiloverføring 50%. Hvis feilen er i begge genene, overføres feilen til avkommet med hundre prosent sikkerhet.
Siden begge foreldrene har tre alternativer (feilfri, bærer, syk) for en laforagenetisk defekt, danner to hunder ved paring ni forskjellige kombinasjonsalternativer. Risikoen for sykdom varierer fra null til 100 prosent. Tabellen inneholder kombinasjoner med gul der det er mulig å lage Lafora syke valper. Røde har en kombinasjon som bare produserer syke avkom. Grønn er lik 100 %, og blå-merkede prosenter er sannsynligheter.
En annen måte å illustrere den recessive arven på er vist i bildet nedenfor. Grønne beagler er genetisk fri for lafora, gule er bærere og røde er syke. Bildet illustrerer at valper aldri kan bli født syke når den ene av foreldrene er fri for genetiske defekter. Syke valper kan kun være født fra kombinasjonene bærer/bærer eller bærer/syke.
Både tabellen og bildet viser resultater av ulike parringskombinasjoner. Hvis begge foreldrene ikke er testet, kan resultatet bli hva som helst. Resultatet kan ikke forutsies. Da en syk hund vanligvis ikke viser symptoner før den er 5-8 år eller eldre, så sier det seg selv att det kan produseres mange avkom som er bærere eller syke før man oppdager at ens egen avlshund eller partner som er brukt avler syke avkom.
Avlsrådet oppfordrer derfor alle som har interesse av å fremme en sunn og frisk beaglerase å få testet sin hund i god tid før den blir satt i avl!